Rosa prinsessedrøm

januar 17, 2011

Bråvåknet av at jeg hadde mareritt om at håret falt av. Så langt i prosessen har jeg tenkt at det å miste håret er underordnet. Jeg må imidlertid innrømme at virkeligheten kom litt tettere innpå, og jeg liker det ikke…Det kan ta fra 10-14 dager etter første kur til håravfallet starter…huff…det betyr at jeg mest sannsynlig ikke har mitt eget hår på Martin sin ett-årsdag  5.februar 😦

Med diagnosen har vi også fått noen nye utfordringer spesielt i forhohold til Sarah. Hvordan forklare vår skjønne, oppvakte 3 åring at mamma har kreft? Det finnes mye litteratur om emnet, men man må uansett finne sin egen innfallsvinkelen.

I forbindelse med operasjonen før jul forklarte vi at nussen til mamma var syk, men at doktoren skulle fikse det slik at mamma etterhvert skulle få en ny en, og at alt ville bli helt bra igjen! Tilsynelatende var det uproblematisk å forholde seg til denne  informasjonen, men etterhvert som tiden har gått har prinsessen laget sin egen vri;

I en leveringssituasjon i barnehagen for noen uker siden, kunne Sarah stolt fortelle – både ansatte, foreldre og andre barn som hørte på, at  «mamma sin nuss er syk, men hun skal få en ny en, og den skal være ROSA!» 

Hva sier man…. 🙂

Fortsettelsen kan jo bli kreativ. Har så smått begynt å forklare henne at håret til mamma kommer til falle av. Ikke lett, for vi vil jo ikke skremme henne heller. I utgangspunktet er hun ikke veldig fan av nyttårsparykkene våre, så her må vi trø varsomt. Uansett tror jeg det er viktig å gi informasjonen så nært opp i tid som mulig. Med andre ord…tiden er nå. I løpet av de neste dagene skal  vi prøve å lese om Kjemomannen Kasper.

Kjemomannen Kasper -og jakten på de sure kreftcellene er opprinnelig en dansk bok. Med sine lettfattelige illustrasjoner og enkle språk gir den et godt bilde av hva som skjer med kroppen når den har kreftceller i seg, og hvordan cellegiften virker. Den kan anbefales alle. Det er mulig den er litt for vanskelig for en 3 åring, men vi får prøve oss frem.

Formen er etter forholdene fin. Mer trøtt enn ellers, men den store kvalmen har heldigvis uteblitt. Føler vel litt at jeg fremdeles venter på den store «reaksjonen».  Det er helt greit at den glimrer med sitt fravær..men det er mange hindre på veien, og nå gjelder det å holde seg fri for infeksjoner…

Startskuddet er satt :-)

januar 14, 2011

Da var vi endelig i gang. Litt godt, ettersom jeg har hatt en litt vakumfølelse av å gå og vente…

Troppet opp på Poliklinikken på kreftavdelingen kl 13.00 i dag. Øystein var med, og vi hadde bunkret lesestoff for de i underkant to timene det skulle ta å få injisert første kur av FEC. Ingenting ble lest ettersom praten gikk løst med sykepleieren om alt fra kreftforskning til innvandrings-/asylpolitikken i Norge (jfr Marie Amelie-saken). Plutselig var jeg ferdig forgiftet for denne gang…

FEC er forkortelse for tre ulike cellegifter som virker ulikt, men som tilsammen skal utslette evt gjennværende kreftceller i kroppen. Selv om jeg har fjernet brystet, og det onde da er fjernet er det en viss risiko for at kreftceller kan ligge igjen i randsonen av det opererte området eller på avveie andre steder i kroppen. Derfor får jeg cellegift. Ulempen med kuren er at den også virker på de friske cellene. Det er en rekke bivirkninger forbundet med FEC. Først og fremst ekstrem kvalme. Jeg har derfor tatt flere tabletter i forkant for å avbøte dette. Likefullt kjenner jeg nå en snikende kvalme bygge seg opp..Det kan bli en tøff natt. Heldigvis er Sarah og Martin på overnattingsbesøk hos besteforeldre hele helgen.

Etter tre dager skal giften være ute av kroppen. Deretter vil immunforsvaret bygge seg gradvis nedover, og vil være på det laveste (dårligste) mellom dag 8 og 15 etter kurstart. Vi har derfor innført et strengt hygieneregime i huset. Endelig har jeg fått mitt eget bad 🙂 Jeg må også være forsiktig for å unngå å få infeksjon i kroppen, og vil derfor ikke være så veldig sosial i den kommende perioden. Men jeg kan treffes både her og på telefon…Skal ta influensavaksine før kur nr. 2. Forhåpentligvis blir jeg da enda bedre rustet til den kommende vinterflunsen.

Nå ligger jeg på sofaen, og blir vartet opp etter alle kunstens regler. Fortsetter det som dette skal jeg ikke klage…

Tusen takk for alle varme og positive tanker og hilsner i løpet av dagen. Det er godt å vite at dere er der.

One down…..seven to go!

Ha en fin kveld 🙂

januar 10, 2011

Fint at dere liker bloggen min så langt. Skal jobbe litt med å gjøre den litt spenstigere i utseende 🙂

I dag er ett stykk silikonpupp på plass! Veldig flinke og god service på Netty. Ville aller helst gått bananas og handlet stort, men heldigvis var de ganske utplukket i størrelser…Nedtelling til fredag..

Mot i brystet!

januar 9, 2011

Sjokkmeldingen

Det hele startet med en telefon fra overlegen ved bryst-endokrinkirurgisk poliklinikken ved Haukeland 18. november i fjor. -Hei du. De prøvene som du tok i forrige uke var ikke så fine likevel. Du har kreft! Vi må fjerne brystet ditt!  Hva sier man da?? Javel..Takk skal du ha..Selvsagt en sjokkartet melding å få, og tusen tanker strømmer gjennom hodet. Hvordan kunne dette skje meg? Hva med mine skjønne engler?? Og Øystein, han kan jo umulig klare seg alene!! Det er bare en ting å gjøre; Bli frisk fort!

Operasjon

1.desember ble høyre pupp fjernet ved dagkirurgisk poliklinikk ved Haukeland. Samtidig ble det gjort undersøkelser som viste spredning til lymfeknuter i underarmen. Disse ble også fjernet.                                                                                                                                      Utrolig godt å bo så nært et sykehus med den rette kompetansen. Tenk om vi bodde langt unna. Etter en valgfri natt på sykehotellet bar det hjem igjen.

Operasjonen gikk fint. Kirurgen som også hadde plastikk-kirurgisk bakgrunn har gjort et pent arbeid! Operasjonssåret har grodd fint, og førligheten i armen blir bedre og bedre. Litt gjenstår før den er helt restituert.

Tiden etter operasjonen var litt vakumaktig. Vi gikk hele tiden og ventet på svar på hvilken type kreftceller som herjet. Typen er nemlig avgjørende for hvilke etterbehandling som må til.

Like før jul var svaret klart. Det var en hissig type. Kategorisert som en treer på en sinthetsskala fra 1-4. Svulsten var hverken stor eller liten, men hadde en diamenter på 2,1cm. I tillegg var det kun spredning til 2 av 9 lymeknuter som ble sjekket.

Etterbehandlingen er skreddersydd. Først skal jeg få cellegift. 8 kurer med 3 ukers mellomrom. Deretter skal jeg få strålebehandling av underarmen i 6 uker. Første kur starter førstkommende fredag 14.januar.

2011 står i «bli heltfrisk-tegnets» år. Det blir en tøff periode for både mine nærmeste og meg. Heldigvis og takk for det, har vi en enestående skjønn familie som ikke vet hva godt de skal gjøre for oss. I tillegg har vi en vennekrets som har vist en fantastisk omtanke, og som har kommet med utallige gode tilbud. Tusen takk alle sammen. Vi kommer garantert til å benytte oss av dere i tiden som kommer.

I tiden etter diagnosen har vi opplevd en enorm omtanke fra fjern og nær. Telefoner, meldinger, koselige kort og gaver. En stund kunne vi også startet blomsterforretning 🙂 Tusen takk til dere alle. Vi er overveldet!

Hvorfor blogg?

Jeg har et ønske om å være åpen om sykdommen og utviklingen i behandlingen. Jeg vet ikke hvordan dagene som kommer vil bli.  En kjent bivirkning er kvalme og trøtthet. Kanskje vil etterbehandlingen ta hardt på kroppen min, forhåpentligvis vil den ikke sette meg helt ut. Jeg må imidlertid være forberedt på det verste! På disse sidene vil jeg prøve å holde dere oppdatert. Dere kan sende meg meldinger og spørsmål, kommentere innlegg eller skrive innlegg selv. Selvsagt skal ikke dette erstatte sosialt samvær eller telefonsamtaler. Jeg håper vi kan leve så normalt som mulig i hele behandlingsperioden. Ganske rart at man må bli dårlig for å bli bra igjen..vi må tenke POSITIVT. Ingen grunn for noe annet.

I morgen skal jeg på Netty for å få tilpasset brystprotese. Kanskje det blir litt nytt snupsi  undertøy i samme slengen…Parykken er allerede i hus. Det ble ikke en veldig mørk og mystisk en…men det kanvi komme tilbake til 🙂